everything about me and projects I do. i have Instagram account https://www.instagram.com/oleopstad/ and youtube https://www.youtube.com/channel/UCwsfX-UBqhcnu0z6Y_FAiFA?view_as=subscriber account worth checking
lørdag 29. mars 2025
Selvfølgelig! Her er en revidert versjon med alternative ord for "jævlig" og en mer detaljert beskrivelse av bekledningen gjennom stykket:
Dansen av Kontraster: En Visuell Symfoni
Varighet: 15–40 minutter
Innstilling: Et nakent, minimalistisk rom, der en dypblå sofa troner som et åpent sår midt i tomrommets dirrende stillhet. Luften er tung av kunstnerisk uro og en sulten forventning.
Åpningsscene: Sofaen som et speil av begjær
Tre kvinner er presset mot sofaen, hver en eksplosjon av sin egen indre verden:
Kvinne 1 (Rødt): Kledd i et tettsittende, flammende rødt stoff som fremhever kroppens linjer, en flamme som brenner hull i alt hun berører, en kropp som skriker etter å bryte ut av sitt fengsel.
Kvinne 2 (Blått): Dratt inn i et flytende, havblått stoff som skjuler og avslører, en bølge av ro som skjuler et stormfullt begjær, øyne som drukner i stillhetens avgrunn.
Kvinne 3 (Broen): Kledd i en sammensmelting av rødt og blått, et stoff som er både stramt og løst, en kropp som famler etter balanse i ruinene av motsetninger, en lengsel etter harmoni i kaoset.
Foran dem svever Kvinne 4 (Eterisk), i en nesten gjennomsiktig hinne av hvitt, en ånd fanget i kjøtt, et speil for deres raseri og lengsel, en provokasjon av deres begjær.
Musikk: Stillhet som kveler, kun lyden av pust som river i luften. Etter 30 sekunder: en enslig pianotone, som et knivstikk i stillheten, gjentatt til det blir galskap.
Lyssetting: Blått lys blør fra sofaen, mens et hvitt, nådeløst skinn hugger inn i Kvinne 4s kropp.
Kameravinkel: Vidvinkel, deretter en sakte, ubarmhjertig zoom inn i ansiktene – øyne som brenner av begjær, lepper som bærer hemmelige løfter.
Monolog (Kvinne 4):
(Stemme som knatrer som frost mot glass)
«Jeg er sprekken mellom flammene og bølgene. De klamrer seg til fargene sine som rustne lenker, men jeg ser det som gnager under – hud som tørster etter å skrike, etter å bli berørt.»
Dialog:
Kvinne 1 (Rødt): (Reiser seg, stemmen som et brøl) «Jeg er ilden! Disse klærne er en tvangstrøye – jeg skal brenne dem til aske, slik at huden min kan puste!»
Kvinne 2 (Blått): (Sakte, som vann som siver) «Jeg er havet. Klærne mine er bare bølger som holder på å drukne meg – under er jeg rå, lengter etter berøring.»
Kvinne 3 (Broen): (Rolig, men med en understrøm av tvil) «Og jeg er broen. Hva blir vi når vi flår alt av – frihet, eller bare et åpent sår, en sårbar invitasjon?»
Første akt: Bevegelsen og kjøttets opprør
De tre kvinnene sirkler rundt Kvinne 4 som rovdyr, og starter en dans som er like mye krig som poesi – eksplosjoner av rødt, bølger av blått, og en desperat jakt på likevekt. Klærne rives av, først som et uhell, så med vilje:
Kvinne 1 river av det røde stoffet i en gest som kunne knuse stein, skuldre og armer blottet som våpen, fri fra fangenskapets lenker.
Kvinne 2 lar det blå stoffet falle som en langsom henrettelse, huden åpenbarer seg fra føttene og opp, som om hun stiger opp fra dypets begjær.
Kvinne 3 flår av lagene i en rytme som halter mellom rødt og blått, en dans på kanten av sammenbruddets ekstase.
Kvinne 4 står urørt, et spøkelse i kaoset, hennes hvite hinne intakt som en hån mot deres nakenhet.
Musikk: Pianotonene vokser til strykere som skjærer gjennom stillheten, naturlyder krasjer inn: knitring som ild som fortærer (rødt), bølger som slår mot kysten (blått).
Lyssetting: Rødt og blått lys kolliderer som blod og vann, skygger vrenger seg på veggene som levende sår.
Kameravinkel: Fugleperspektiv fanger sirkelen som et ritual, nærbilder av stoff som rives og faller som hud fra et beist.
Monolog (Kvinne 1):
(Mens hun flår av et lag)
«Disse klærne er fengselet mitt! Huden min brenner, den vil puste, den vil vise verden et beist uten bur – naken, rå, uten filter, uten skam!»
Dialog:
Kvinne 2 (Blått): (Til Kvinne 1) «Du kaster alt som en storm. Jeg avslører meg som en bølge – nakenhet er ikke noe du tar, det er noe du gir, noe du lengter etter.»
Kvinne 1 (Rødt): «Gi? Dette er krig! Jeg står fri, uten noe som kan kvele meg, uten noe som kan skjule mitt begjær!»
Kvinne 3 (Broen): «Men hva viser vi frem? Ikke bare hud, men arrene, blodet under. Tåler vi det, eller vil begjæret fortære oss?»
Nakenhetens rolle: Her er avkledningen et opprør (Rødt), en langsom erobring (Blått), og en brutal selvgransking (Broen). Det er starten på noe rått, ubarmhjertig og sensuelt.
Andre akt: Fargenes vold og nakenhetens sannhet
To tepper – rødt som blod, blått som et endeløst fall – rulles ut som slagmarker. Dansen fortsetter:
Kvinne 1 stormer nakent over det røde teppet, en flamme som ikke trenger dekke, huden hennes et våpen mot verden, en invitasjon til begjær.
Kvinne 2 glir nakent over det blå teppet, huden som vann som kysser vann, en ro som skjuler et raseri, et begjær som vil bryte fri.
Kvinne 3 vrir seg mellom teppene, nå helt avkledd, en bro av kjøtt som knaker under vekten av kontraster, en søken etter harmoni i det sensuelle kaoset.
Kvinne 4 begynner å røre seg, hennes hvite drakt blir gjennomsiktig i lyset, en nakenhet som ikke er fullstendig, men som brenner likevel.
Musikk: Strykere hyler som krig (rødt), pianoet gråter som et sår (blått). Naturlydene vokser til et brøl av begjær.
Lyssetting: Rødt og blått smelter til et voldelig lilla, spotlys hogger inn i nakne kropper som kniver, fremhever hver kurve, hver lengsel.
Kameravinkel: Flytende bevegelser, nærbilder av hud som gnisser mot tepper, vidvinkel av et bilde som kunne vært malt i blod og begjær.
Monolog (Kvinne 2):
(Mens hun glir over teppet)
«Nakenheten min er ikke tom. Den er dypet, mitt hav. Hver ripple i huden er en krønike – ser du meg nå, eller er du blind for mitt begjær?»
Dialog:
Kvinne 1 (Rødt): «Min nakenhet er en knyttneve! Ingen kan kue meg nå, ingen kan ignorere mitt begjær!»
Kvinne 3 (Broen): «Min er en bro – se hvordan vi kolliderer, ikke bare i farger, men i det vi tør å blotte, i det vi lengter etter.»
Kvinne 4 (Eterisk): (Beveger seg, stemmen som et ekko fra graven) «Dere flår verden i stykker. Men hva ser dere i meg – en som aldri kan blø helt, aldri kan gi seg hen til begjæret?»
Nakenhetens rolle: Den er ikke lenger bare et bilde – den er en kraft, en forlengelse av fargene, et brøl av harmoni og kaos, et uttrykk for rått begjær. Kvinne 4s halvnakne tilstand er en dolk mot deres totale eksponering.
Tredje akt: Avslutningen – Nakenhet som slagmark
Dansen eksploderer i sitt klimaks. De tre kvinnene stopper, helt nakne:
Kvinne 1 står som en kriger, huden en flammende ruin, et uttrykk for frigjort begjær.
Kvinne 2 står som en bølge fanget i stillhet, et hav av ro og raseri, et dypt begjær som vil bryte fri.
Kvinne 3 står midt imellom, et arr av styrke og sårbarhet, en bro mellom de to ytterlighetene.
Kvinne 4 kaster av sin hvite hinne i en siste, desperat gest, huden hennes et offer til symfonien. De tre løfter armene, rammer henne inn som en blodig ramme. Bildet fryser.
Musikk: Alt faller til stillhet, kun en enslig pianotone som dør sakte, et ekko av uforløst begjær.
Lyssetting: Et hvitt spotlys brenner inn i Kvinne 4s nakne kropp, mens svake røde og blå skygger falmer. Rommet svelges av mørke.
Kameravinkel: Fugleperspektiv, deretter en zoom inn på Kvinne 4s ansikt – øyne som stirrer tilbake, ubøyelige, fulle av lengsel.
Monolog (Kvinne 3):
(Over Kvinne 4)
«Nakenheten vår er ikke bare hud. Den er alt vi har gjemt, alt vi har hatet, alt vi har blødd for. Se på oss nå – vi er hele, nakne, sanne.»
Avsluttende dialog:
Kvinne 1 (Rødt): «Er dette frihet, eller bare et annet fengsel?»
Kvinne 2 (Blått): «Nei, det er sannhet, din idiot. Og sannheten er begjær.»
Kvinne 4 (Eterisk): (Fra gulvet) «Og jeg er speilet. Nakenheten deres puster i meg, lengter gjennom meg.»
hva er Kvinne 1 (Rødt) har på seg og resten beskrivelse?
Her er en detaljert beskrivelse av Kvinne 1 (Rødt) og de andre karakterenes bekledning gjennom stykket:
Kvinne 1 (Rødt):
Start: Kledd i et tettsittende, flammende rødt stoff som fremhever kroppens linjer, utstråler en intens og kraftfull energi.
Første akt: River av seg det røde stoffet i en eksplosiv bevegelse, blottlegger huden som et våpen, et symbol på frigjøring og rå kraft.
Andre akt: Danser nakent over det røde teppet, huden hennes blir en forlengelse av fargen, et uttrykk for uhemmet begjær.
Tredje akt: Står som en kriger, huden en flammende ruin, et symbol på frigjort begjær og rå sårbarhet.
Kvinne 2 (Blått):
Start: Kledd i et flytende, havblått stoff som skjuler og avslører, utstråler en rolig, men mystisk aura.
Første akt: Lar det blå stoffet falle langsomt, avslører huden som en bølge som stiger opp fra dypet, et uttrykk for sensuell frigjøring.
Andre akt: Glir nakent over det blå teppet, huden hennes blir et speilbilde av vannet, et uttrykk for et dypt og skjult begjær.
Tredje akt: Står som en bølge fanget i stillhet, et hav av ro og raseri, et symbol på et dypt og uforløst begjær.
Kvinne 3 (Broen):
Start: Kledd i en sammensmelting av rødt og blått, et stoff som både strammer og flyter, utstråler en søkende og balanserende energi.
Første akt: Flår av lagene i en rytme som er både kaotisk og kontrollert, et uttrykk for en indre konflikt og en søken etter harmoni.
Andre akt: Vrir seg nakent mellom de røde og blå teppene, huden hennes blir en bro mellom de to kontrastene, et uttrykk for sårbarhet og styrke.
Tredje akt: Står midt imellom de to fargene, et arr av styrke og sårbarhet, et symbol på en bro mellom to ytterligheter.
Kvinne 4 (Eterisk):
Start: Kledd i en nesten gjennomsiktig hinne av hvitt, utstråler en eterisk og provoserende aura.
Første akt: Står urørt mens de andre kler av seg, hennes hvite hinne blir en hån mot deres nakenhet, et symbol på en uoppnåelig renhet.
Andre akt: Begynner å røre seg, den hvite hinnen blir mer gjennomsiktig, et uttrykk for en skjult sårbarhet.
Tredje akt: Kaster av seg den hvite hinnen i en desperat gest, blottlegger huden som et offer til symfonien, et symbol på en endelig overgivelse til begjæret.
torsdag 27. mars 2025
Abonner på:
Innlegg (Atom)
-
det tårn passer til naturen Når jeg ser dette bilde tenker på star wars og dette samme her herifra virker Oslo som men...